Hundar   Prenta  Senda 

Ağ fá sér hund.



Şağ fylgir şví töluvert meiri vinna ağ halda hund en t.d. kött.
Şví fylgja skyldur og eigandinn şarf ağ leggja sig allan fram ef hann ætlar ağ njóta bestu eiginleika sinnar hundategundar.
Skynsamleg umönnun og athygli er forsenda şess ağ hundurinn verği hlíğinn og heilbrigğur.
Í raun ætti hundahald ekki ağ vera of tímafrekt og ætti ağ vera mjög ánægjulegt bæği fyrir hund og mann.

Şjálfun hundsins veitir şér líka góğa líkamlega şjálfun. Şví meiri tíma sem şú eyğir meğ hundinum şínum şví fleiri af eiginleikum hundsins verğa şér ljósir.
Ef şú vilt afla şér meiri şekkingar um hundinn şinn, eğa ağrar tegundir, geturğu talağ viğ ræktendur eğa dıralækninn şinn, eğa aflağ şér upplısinga úr bókum um hinar ımsu tegundir.
Şağ er sama hvernig hund şú færğ şér, hann mun endurgjalda umhyggjuna sem şú gefur honum og şú munt hafa mikla ánægju af honum.

Athugağu:

  • Şağ er margt sem şarf ağ athuga şegar fjölskyldan ætlar ağ fá sér hund.
  • Hvağ vill ég ağ hundurinn geti gert?
  • Hversu mikiğ mun hann borğa?
  • Hef ég efni á hundagjaldinu og şví ağ fara reglulega meğ hann til dıralæknis?
  • Hef ég tíma til ağ fara reglulega meğ hundinn í göngutúra?
  • Get ég veriğ fullviss um ağ veita honum alla şessa umhyggju allt hans líf (um 12 ár ağ meğaltali).
  • Er öll fjölskyldan tilbúin ağ axla şessa ábyrgğ?

Valiğ milli hunds eğa tíkur getur veriğ erfitt.

Hund eğa tík?

Şağ getur veriğ erfitt ağ velja á milli şess hvort şú ættir ağ fá şér hund eğa tík. Augljósasti munurinn er sá ağ tíkur fara á lóğarí (blæğingar) tvisvar sinnum á ári.
Á şeim tíma getur hún strokiğ í leit ağ maka og gefur einnig frá sér lykt sem lağar ağ rakka.
Einnig kemur blóğ frá sköpunum sem tíkurnar eru duglegar ağ şrífa, sumar tíkur geta einnig veriğ gjarnar á ağ fá svokallağa gervióléttur og veldur şağ eigendum oft áhyggjum.

Ófrjósemisağgerğir eğa langvarandi notkun ófrjósemislyfja getur aukiğ töluvert á kostnağinn viğ şağ ağ eiga tík frekar en hund.
Hundarnir eru oft taldir vera meğ jafnari skapgerğ en şağ er auğvitağ möguleiki ağ şeir fari frekar á flakk ef tík er á lóğaríi í nágrenninu.
Ağ sama skapi eru tíkur taldar heimakærari.

Şegar şú færğ şér hund skoğağu şá:

Ağstöğu: Skoğağu ağstöğu móğurdırs og afkvæma.

Útlit: Heilbrigğur hvolpur á ağ vera glağur og ánægğur meğ ağ vera tekinn upp. Líkaminn á ağ vera stinnur en afslappağur, hundurinn á ekki ağ sına nein merki um sársauka.

Eyrun: Lyftu upp eyrnablöğkunum og skoğağu í eyrnagöngin, şau eiga ağ vera şurr, hrein, laus viğ hrúğur eğa klístrağ innihald og án hverskonar útferğar.

Kjaftur: Lyftu varlega upp vörunum til ağ skoğa tunguna, gómana og tennurnar. Tungan og gómarnir eiga ağ vera bleik. Tannbitiğ, stağsetning efri og neğri tanna, er mikilvægt sérstaklega í hreinræktuğum hundum, vegna hundasıninga. Talağu viğ dıralækni ef şú ert í vafa meğ tannbit.

Augun: Şau eiga ağ vera hrein, björt og laus viğ útferğ, tár eğa skı á hornhimnum. Hundurinn á ağ geta haldiğ augunum opnum til fulls án şess ağ şurfa ağ blikka mikiğ.

Feldur og húğ: Feldurinn á ağ vera hreinn, gljáandi, şéttur og laus viğ flösu. Húğin á ağ vera laus viğ húğsıkingar. Renndu höndunum í gegnum feldinn og skoğağu hann viğ skinniğ.

Endaşarmur: Líttu undir rófuna á hundinum og ağgættu hvort endaşarmssvæğiğ sé nokkuğ skítugt, meğ blautum saur, sem gæti veriğ merki um niğurgang.



Athugağu:

  • Virtu hundinn vel fyrir şér áğun en şú velur, hafğu eyrun vel opin gagnvart afsökunum eigandans ef eitthvağ er athugavert viğ útlit og skap hundsins.
  • Ef şú ert í vafa láttu şá dıralækni skoğa hundinn, helst áğur en şú kaupir hann og áğur en şú ferğ meğ hann heim til fjölskyldunnar.



Ein af şeim skyldum sem fylgir şví ağ vera meğ hund er ağ fara meğ hann reglulega tildıralæknis í heilsufarsskoğun og bólusetningar. Fyrsta skoğun fer fram um şağ leyti er şú tekur viğ hvolpinum eğa viğ 8-12 vikna aldurinn og halda síğan áfram meğ reglulegu millibili (1*á ári), şar til hundurinn er orğinn aldrağur.

Á Íslandi er bólusett gegn tveimur smitandi sjúkdómum (sjá nánar smitsjúkdómar) ş.e.a.s. parvovírus og smitandi lifrarbólgu (HCC). (Hvorugur şessara sjúkdóma smitast yfir í fólk.)
Hundar eru bólusettir fyrst viğ 8-12 vikna aldurinn og grunnbólusetningin endurtekin 4 vikum seinna. Ef hvolpar eru teknir frá móğur sinni um 8 vikna aldurinn getur veriğ nauğsynlegt ağ bólusetja şá şrisvar sinnum. Síğan er endurbólusett árlega.
Skynsamlegt er ağ ormahreinsa hunda 3-4 sinnum á ári. Kynntu şér ormasmit í hundum hjá dıralækninum şínum. Athugiğ ağ hundar geta smitast af parvovírus og lifrarbólgu á margan hátt, t.d. ef eigendur eğa fjölskyldumeğlimir umgangast hunda á öğrum stöğum.
Ef hundurinn verğur veikur eğa verğur fyrir slysi şarf hann ağ fara til dıralæknis og şangağ koma margir hundar sem felur í sér töluverğa smithættu. Einnig er şağ skylda ağ hafa hunda bólusetta ef şeir şurfa ağ gista á hundahótelum.

Athugağu:

Dıralæknastofan bíğur upp á alhliğa meğhöndlun á sjúkdómum dıra. Röntgenağstöğu, blóğrannsókn, skurğağgerğir, sónarskoğun, rúmgóğa biğstofu, verlsun meğ fóğur og ımislegt tengt dırahaldi, vingjarnlegt viğmót og umfram allt góğa şjónustu viğ şig og gæludırin şín.



Upp

Spítalinn Vörur Greinar/fróğleikur Neyğarnúmer 863 3131
| Dýralækningar ehf | Kirkjulundi 13 | 210 Garðabæ | kt:701297 3859 | Vsk.nr. 56619 | Sími: 565 8311 | Fax: 565 8304 | dspg@dspg.is | Netvistun - Heimasíðugerð, hugbúnaðarlausnir og hönnun